|
|
ORKIDESPESIALISTEN |
|
VANNKVALITET |
|
|
Oversikt: DYRKING |
Bare
noen svært få orkideer liker kalk (calcium) og tåler såkalt "hardt"
(=kalkholdig) vann. Dette gjelder svært mange arter og hybrider innenfor
slekten Paphiopedilum
("Venussko"). I Sørøst-Asia tar folk ofte vare på eggeskall som
tørkes og siden støtes til et grovt pulver. Eggeskallpulver er en utmerket
tilsetning til komposten (vekstmediet) for Paphiopedilum. En kan også
bruke vanlig hagekalk / dolomittkalk (men kontroller at den er fri for andre
tilsetninger). Paphiopedilum liker altså kalk, og kan neppe få for
store doser, men kan skades av andre mineraler. Kalkelskende Paphiopedilum-arter
vokser i naturen enten direkte på kalksteinsklipper eller i humusrikt
kalkholdig jordsmonn, noen arter vokser til og med i ganske tung leirjord. De
aller fleste andre orkideer i vanlig kultur, f.eks. Phalaenopsis (den aller vanligste
typen), skal som en hovedregel ikke ha kalk. Som viltvoksende har de
ikke tilgang til kalk fordi de normalt vokser høyt over bakkeplan, oppe i
trærne. De skyr kalk og vil kunne skades av større mengder over lengre tid. Dersom
en bor i et område med hardt (kalkholdig) vann, kan vannet kokes (og avkjøles
til romtemperatur) før bruk eller stå i et kar over natta, slik at kalken
felles ut og legger seg på bunnen. Bruk i så fall ikke alt vannet i karet til
orkideer, bunnfallet (kalken) og den siste vannresten slås bort. I
Oslo-området kommer ledningsvannet fra innsjøer i omkringliggende
skogsområder med surt jordsmonn. Dette vannet inneholder ikke kalk.
Vannkvaliteten er god, og vannet inneholder bare små mengder klor og
mineraler. Dette vannet passer utmerket for orkideer. Det er ikke
nødvendig å koke vannet eller å benytte regnvann i områder der ledningsvannet
holder så høy kvalitet. Enkelte
utenlandske bøker om orkideer anbefaler bruk av regnvann eller koking av
vannet før det brukes til orkideer. Dette kan være fornuftig i land og
områder med hardt vann, sterkt mineralholdig vann eller vann som er tilsatt
mye klor eller andre rensemidler. Men det er vanligvis helt overflødig i
Norge. Ved tvil kan det lokale vannverket kontaktes. |